Nynorskordboka
stemple
stempla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stemplaå stemple | stemplar | stempla | har stempla | stempl!stempla!stemple! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stempla + substantiv | stempla + substantiv | den/det stempla + substantiv | stempla + substantiv | stemplande |
Tyding og bruk
- setje stempelmerke på;merkje, prege med stempel (1)
Døme
- brevet var stempla i går;
- arbeidarane må stemple (seg) inn og ut – jamfør stemplingsur
- i perfektum partisipp:
- i overført tyding: merkje, karakterisere
Døme
- bli stempla som tjuv;
- stemple ei utsegn som lygn
- få dårleg ord på seg
- etter dette er ho stempla på livstid
Faste uttrykk
- stempla gull, sølvgull- el. sølvvare med stempelmerke som syner kor mykje som er reint gull el. sølv